Hjemmelaget leverpostei til jul

IMG_4174Vil du lage din egen leverpostei til jul, får du fremgangsmåten her. Ikke bare er det enkelt, lønnsomt og morsomt, du får fylt opp fryseren med næringsrik mat som kan nytes både før og etter jul.

Først må du ta en tur til en forhandler av ordentlig gode kjøttvarer, som f.eks Strøm-Larsen på Thorsov ( dersom du bor i Oslo), ellers kan de fleste ferskvaredisker bestille opp det du trenger om du sier fra litt i forkant. Du kan velge mellom svinelever, kalvelever eller annen lever, men lever trenger du, gjerne ferdig oppmalt, samt spekk. Resten av ingrediensene er basisvarer du sikkert har hjemme, som melk, mel, løk,  egg og litt ulikt krydder. Kanskje må du også innom en butikk og kjøpe noen brett med ansjos. Jeg brukte juleansjos, en personlig favoritt.

Psssst: resten av ansjosen kan du bruke til å lage Spaghetthi Putanesca…

 Til 4 store former på 500 gram:
1 kg ferdig oppmalt lever
400 g spekk
3 løk, hakket
3 egg
3 dl helmelk
4 ss hvetemel
8 ansjosfileter
2 ss honning
2 ss salt
1 ss pepper
1 ss malt ingefær
1 ss allehånde
Aliminiumsformer på 500 gram ( eller mindre om du har det).

Forvarm ovnen til 150 grader varmluft
1.Skrell og del løken i fire kvarte, før denne hakkes i foodprocessor sammen med ansjos og spekk, i flere omganger, slik at det blir jevnt fordelt.
2. Bland mel og krydder sammen med leveren
3. Pisk egget og bland med melk og honning, bland godt ut med leverblandingen
4. Smør aliminiumsformene godt med smør, sett dem på et dypt stekebrett og hell over blandingen i formene
5. Sett stekebrettet forsiktig i ovnen og hell på vann til det dekker formene halvveis opp. Vanndampen sørger for at leverposteien blir jevnt varmebehandlet.
6. Stek posteiene til kjernetemperaturen er 70 grader. La avkjøle og frys gjerne det du ikke skal bruke med det samme. En fersk leverpostei holder i en ukes tid i kjøleskapet i luftett pakke.

 

Fermentering, K2 og gamalost

Vitamin K2 er mye i fokus om dagen. Til tross for en del oppmerksomhet i media, er det egentlig ganske lite informasjon å finne om det fettløselige vitaminet, i allefall fra offisielt hold. Vitamin K er en samlebetegnelse for den kjemiske gruppa  ulike K-vitaminer. Når det gjelder Vitamin k1, får man i seg nok, i følge offisielle kostråd, ved å velge grønne bladgrønnsaker ofte nok. Men visste du at opptaket forbedres betraktelig om du har litt olivenolje på brokkolien? Det er fordi fyllokinonen er løselig i fett.

Mer om løselighet i matrelatert kjemi her: Kan du male alle farger i en kål?

Søsteren k2, derimot, er litt vanskeligere tilgjengelig, da vitaminet dannes av bakterier i mage- og tarmkanalen ( både hos mennesker og dyr), samt ved fermentering eller gjæring  av grønnsaker. For øvrig er ytre kilder til vitamin k2  matvarer som f.eks lever, oster (Jarlsberg lagret, gammelost, Roquefort) og natto, en slags fermentert soya bønne-rett som er allmenn kost i Japan (men jeg kan faktisk ikke anbefale denne retten smaksmessig, basert på personlige erfaringer i sommer). For å virkelig få et dypdykk i dette vitaminets egenskaper anbefaler jeg å ta en titt på denne artikkelen : Vitamin K, fra Chris Masterjohn sin offisielle blogg, kjent fra podcasten Mastering Nutrition. Vitamin K har betydning for opptaket av kalsium, for normal blodkoagulering, samt en hel del andre biokjemiske  prosesser.

Hvorvidt du trenger tilskudd av vitamin K2 eller ei, er det opp til ekspertene å avgjøre, ( og selv de ser ikke ut til å være enige) men alle har godt av å få i seg mer fermentert mat, om ikke for helsa, så for smaksopplevelsens skyld!
imageGamalost- en suveren kilde til vitamin k2, smaker godt i tynne skiver, på en salt Ritz-kjeks, i selskap av en søt og syrlig klementinbåt

Hva er fermentert mat?
– råvarer som har gjennomgått en kjemisk reaksjon, der molekyler som f.eks sukker, brytes ned anaerobt av gjærsopp og/eller andre mikroorganismer ( uten at det er oksygen tilstede), slik at det oppstår alkohol, syrer eller karbondioksid
– eksempler er brød, øl, vin, yoghurt, kefir, surkål og kombucha*

Kombucha* er en fermentert økologisk te, som kan kjøpes hos spesialforetninger, eller som du kan lage selv, så fremt du har en Scoby tilgjengelig. Trenger du å få tilsendt en scoby-baby, kan du ta kontakt på mail.

IMG_3992
Kilder benyttet i denne artikkelen:

Biologiske effekter av vitamin K og forekomst i norsk kosthold ( Drevon.A.C M.fl).Tidskriftet den norske legeforening. 17/06/2014. Link: http://tidsskriftet.no/2004/06/tema-ernaering/biologiske-effekter-av-vitamin-k-og-forekomst-i-norsk-kosthold

Fermentation- Chemical reaction. Britannica.com: ( The Editors of Encyclopædia britannica).20/07/1998.  https://www.britannica.com/science/fermentation

 

 

UR- Kolonial og spiseri / Eat Local in October Challenge

Har dere fått med dere den (relativt) ferske åpningen av UR-kolonial og spiseri i Helgesensgate? Riktignok åpnet etablissementet med fokus på bærekraftighet, økologi og nærhet til maten, allerede i Juni, men for meg var dette noe nytt. I likhet med Ekte Vare på Sagene, finner du her alt fra gårdsegg, krydder i løsvekt, håndverks-brød bakt på urkorn og surdeig, samt en fyldig kjøttdisk med blant annet kje og vilt.  I tillegg kan du i denne kolonialen, faktisk sette deg ned, spise deg mett på dagens UR-gryte ( kokt på styrkende kraft), eller ta en Kombucha eller et glass biodynamisk  naturvin foran peisen.
IMG_4132

Plukk med deg sesongens frukt og grønt, gjerne i egen emballasje. Kjøper du gårdsegg, og tar med kartongen tilbake, får du rabatterte egg når du fyller den på nytt.

IMG_4130IMG_4135

Alt som kan kjøpes på UR skal være produsert på jordas premisser. Her kan du handle med norske småskala-produsenter, og finne alt fra bambus-tannbøster til økologisk godteri. Ta gjerne med egen emballasje, og ta med deg sesongen jordskokker og krydderurter hjem. Følg med på Instagram, facebook og Helsesnappen. Her vil det bli arrangert kurs og tema-kvelder, og sikkert dukke opp mye annet av interesse for den som ønsker å leve mest mulig i tråd med naturen.
IMG_4137

Hvorfor dette fokuset på bærekraft, økologi og lokalmat?
Hvorfor ikke sier jeg- les mer under:
Om å spise lokalt, og om å leve bærekraftig
La det KJE!
Ja, jeg velger ( stort sett) økologisk…

Og forresten.. akuratt nå har Slow Food International kjørt i gang en Eat Local Challenge, i forbindelse med World Food day den 16.Oktober.

“food that is made locally, sustainably and on a small-scale is crucial if we are to mitigate our impact on the environment. Choosing our food wisely means consuming less energy, producing less emissions and reducing Waste”

( Slowfood.com: Eat Local Challenge- Lets get started. 16.10.17)

I Oktober utfordrer Slow Food International : Eat Local Challenge til å ta følgende bevisstgjørende grep:
– Spis minimum to måltider bestående av tradisjonelt lokale
produserte ingredienser i uka
– Spis lokalt kjøtt ( om ønskelig) produsert i ditt land, helst gressfora eller på annen måte foret på lokale ressurser.
– Handle direkte med produsent, på Bondens Marked eller fra utsalgsteder som gir lokale produsenter muligheten til å nå ut med varene sine til forbruker
– Ta en pause fra importerte/langreiste varer (fin øvelse i bevisstgjøring)

Tar du utfordringen?
I så fall er kanskje et besøk til Ur Kolonial på Løkka eller Ekte Vare på Sagene nært forestående?

Selv oppfordrer jeg til å leve lokalt og bærekraftig hele året, mest mulig etter sesong, og ellers kjøpe økologisk når det skal handles langreist kaffe, sjokolade og mango, en gang i blant.

#MenuForChange #EatLocal #SlowFood

 

 

 

(Steinovnsbakt) Pizzakurs hos matkurs.no – en luftig opplevelse

IMG_4002

På bildet over ser du en ekte steinovnsbakt pizza, med noe utradisjonelt tilbehør: Mascarpone ost, Selbu Blå, syrlige pærer og hakkede hasselnøtter. En nydelig Bianco dessertpizza. Denne, og mange andre spenstige pizzavarianter ble komponert på mandagens pizzakurs arrangert av matkurs.no. Men før vi kommer inn på de ulike toppingene, må vi back-to-basics… nemlig bunnen!

En luftig, men sprø italiensk bunn med de karakteristiske boblene og de fyldige, nesten brente skorpene oppstår ikke ved tilfeldigheter. Utgangspunktet er enkelt. Du trenger hvetemel, litt vann og litt gjær (merk: litt). Vann og gjær blandes sammen, før den inkorporeres i melet, for hånd eller ved hjelp av kjøkkenmaskin. Kokkene på kurset brukte en egen teknikk der de dannet et lite krater i bordplaten, altså en haug med mel med en fordypning i, der vannet ble sakte blandet sammen med resten av deigen. Boblene i den stekte pizzaen er jo innestengt luft, og disse luftboblene får du kun ved å behandle deigen riktig. For det første må deigen eltes. Godt og lenge. Kun da vil du kunne reise et gluten nettverk som er sterkt nok, som lager gode nok kryssforbindelser, til å holde luftboblene intakte. Så må deigen heve. Lenge. Helst et døgn. Gjerne mer. Det er nå magien skjer, og luft og kjærlighet blandes.

Når så deigen står klar til utbaking, er det viktig å ikke sabotere den ved å denge løs med kjevle… behandle den pent, så ikke de kjemiske prosessene blir spolert, og du unngår å ende opp ved startlinja, med en deig som ikke lar seg forme. Trykk deigen forsiktig ut, og bruk tyngdekraften for å forme den. Spinning i lufta ser tøft ut, men er strengt tatt ikke nødvendig.

Vil du være sikker på at du gjør det riktig?
Meld deg på kurs! (Link finner du nederst i innlegget).

Så til toppingen!

Uten topping hadde jo pizza kun vært et brød. På bildet over har vi preppet klar et utvalg råvarer, som bare skal slenges på pizzaen før denne går i ovnen. I tillegg til basissauser som tomatsaus og Creme Fraiche, lagde vi spicy kjøttboller, råstekte poteter og bacon, skar opp chorizopølse, oliven, løk, spinat, pære og blåmuggost. I tillegg hakket vi opp nøtter. Dette var utgangspunktet for en rekke sammensetninger av salte og søte pizzaer.

Dessertpizza/frokostpizza

Så skulle de i ovnen. Matkurs hadde fyrt opp en skikkelig pizzaovn ute på fortauet, og etter tur fikk vi komme å steke pizzaene våre. Litt skummelt med den intense varmen, men veldig, veldig morsomt!

Forno-pizzaovn

Det aller beste med å delta på matkurs, som skiller hele konseptet fra en vanlig Mat og Helse time er at mot slutten av kurset kan du sette deg ned med et glass rødvin og nyte maten. Oppvasken og opprydningen trenger du ikke tenke på. Den forsvinner av seg selv. Som magi…

Vil du selv oppleve magien, kan du melde deg på en rekke matkurs ved å følge denne linken: www.matkurs.no.

NB: Jeg blir ikke sponset av aktøren, men liker å informere om gode, morsomme, matarrangementer, som for eksempel disse kursene.

 

Matauk: Hjemmelaget Eplemos

Høstmørket er rett rundt hjørnet. Når sola nå stråler fra blå himmel de siste sensommerhelgene, strømmer vi kvinne – og mannsterke ut i parker og ut i marka, for å suge til oss de siste D-vitaminene. Til uteserveringene, innsurret i pledd og med varmelampa på, alt for å kjenne de siste solstrålene varme opp utepilsen. Vi kjenner på behovet for hamstring. Det er kanskje en naturlig lengsel i oss mennesker som fyller oss om sensommeren. Vi trekker ut i skogen med tyrkisk yoghurt bøtter og leter i buskene etter små blå eller saftige røde. Kanskje noen gylne kantareller… Men sannheten er at du skal være litt heldig for å komme over et bærfelt med nok gevinst til å fylle opp bøttene. Enten har noen vært der før deg, eller så var det blåbærsesongen som slo feil. Kanskje dro du ikke langt nok opp i lia? Kantarellene gjemmer seg godt, og bærbuskene bærer best hos naboen…

Da er epletrærne gode å ha.

De står der nemlig uansett, og bugner, i overflod. I private og i offentlige hager. De fleste ønsker hjelp med høstingen. I alle fall hvis du tilbyr. Andre steder er det kanskje en uskreven regel om at det bare er å forsyne seg. Forhør deg, så skal det nok bli epler å få.

IMG_3942Eplene fra epletrær landet rundt er kanskje ikke (kunstig) blanke, plettfrie og store ( kjøpeepler er et av de fruktslagene som behandles mest med sprøytemidler, voksing og annet for å fremstå som plettfrie snøhvit-epler). Naturlige epler er nydelig varierte, i størrelse og smak og utsende. De er syrlige, de er søte, de er sure, de er store og stygge, små og stygge.. og aldeles fantastiske!

Eplene holder seg i månedsvis så lenge de lagres mørkt og kaldt. Med noen kilo epler i hus kan du se frem til hjemmelaget eplemos(t), eplesmør, tørkede epler i den hjemmelagde granolaen, samt deilige eplekaker og terter. Nå skal du få en oppskrift på hjemmelaget eplemos, som du enten kan nyte med det samme, som eplegrøt, eller konservere for å bevare den gode smaken av sensommerens grøde, litt lenger.
IMG_3944
                      Hjemmelaget eplegrøt med kremfløte, honning og kanel

Oppskrift på Eplemos
Eplemosen lager du av 1 kg skrelte, og oppdelte eplebiter, der kjernehuset er fjernet. Da vil du få 1 stort, 2 små glass + til en frysebeholder. Ettersom du skreller, har du bitene i vann med noen dråper sitron for å hindre oksidering ( brunfarging). C-vitaminene i sitronen virker anti-oksiderende på den “skadede” epleoverflaten. I tillegg vil syren senke pH verdien, som hjelper på konserveringen.
img_3943.jpg
Dersom du ikke ønsker å tilsette konserveringsmidler, må du tilsette 4 dl sukker eller mer om ønskelig, for å få et holdbart produkt. Da vil en åpnet beholder vare i ca. en uke, og dersom lagret på helt lufttette, sterile glass, langt inn i vintertiden.

Fremgangsmåte
1. Kok opp eplene med litt over en desiliter vann, i en god og stor gryte, slik at eplene ikke svir seg.
2. Når eplebitene er møre, tilsetter du sukkeret, og eventuelle ønskelige smakstilsetninger som ingefær, kanel eller vanilje.
3- La småkoke en fem minutters tid, mens du klargjør glass til konservering, eller beholdere til frysing. Skal mosen konserveres er det viktig at du heller den varme mosen rett på sterile, tørre glass, helt opp til kanten av lokket, slik at du får et lufttett produkt. Sett de på hodet mens de avkjøles- da skapes et lufttett vakuum.

IMG_3946

Nå kan høsten bare komme….

Matcha, Miso og Mozuku – japansk matferie

Konichiwa!

I år gikk ferien til Japan(!). Reisen startet i Tokyo, med neonlys, geek-kultur og merkelig gatemote. Tokyo er byen du finner alt fra Maid Cafè til Robot-restaurant, men hvis du først kommer hele veien til denne metropolen, er Sushi et must, gjerne fortært på byens berømte fiskemarket, Tsukiji. Her får du dagfersk fisk, nylig omsatt og oppdelt, som du kan kjøpe rett fra fiskehandlerne og nyte i mathallen over anlegget… er du vant til å kjøpe sushi-sett som består av risballer med laks, må du nok omstille deg litt. Laksen er nemlig importert ( ofte fra Norge), og svært dyr, og langt i fra fersk. Velg heller lokale fiskesorter, men prøv å unngå tunfisk, da overfiske på denne globalt er problematisk i et bærekraftig øyemed. I tillegg er enkelte fangstmetoder som benyttes diskutabel i forhold til skade på annet dyreliv, som delfiner og skilpadder. Les mer om hva Japan planlegger å gjøre for å redde tunfisken her, og hva WWF sier om tunfisk i sushi her.

Men Japan er så utrolig mye mer enn Sushi! Vi var på tur i to uker, og dersom vi ikke ville spise sushi en eneste dag, eller sjømat for den saks skyld, trengte vi ikke det. Men når man først har så mye deilig sjømat i umiddelbar nærhet er det vanskelig å la være!

Ramen- nest mest kjent etter Sushi, og velkjent for alle som har vært innom Miyazakis univers, eller lest noe Manga, er Ramen! Det finnes utallige versjoner, ofte varianter som er spesielle for den aktuelle byen eller delen av landet, men i bunn og grunn er det en smakfull kraft-suppe, som serveres med nudler, enten av bokhvete ( Soba) eller egg og hvete ( Udon), og toppes med et saftig kjøttstykke, fisk, tang eller grønnsaker. Slurping er obligatorisk, og gode manerer når man spiser på en ekte Ramen-bule.

Rask jukse ramen –
Maria Tveiten Helgeby 04. jan 2016.
Hentet fra coop.no.
Dette trenger du (2 personer):
 3 ss fond
1 liter vann
1ts soyasaus
3 fedd hvitløk, finhakket
2 ts revet ingefær, fersk
olje
Tilbehør:
2 egg, hardkokte
4 tykke skiver bacon
Nudler
Diverse grønnsaker, finstrimlet
Slik gjør du:
  1. Svisj ingefær og hvitløk i litt olje på middels varme i en gryte. Tilsett vann, fond og soyasaus, og la småkoke i fem minutter.
  2. Tilsett de tykke baconskivene, og skru opp varmen slik at suppen koker og kjøttet blir gjennomkokt. Skru deretter ned varmen, og la suppen syde i fem minutter til.
  3. Suppen serveres i en stor bolle med kokte nudler, hardkokt egg delt i to, og finsnittede grønnsaker. Vi har brukt fersk vårløk, gulrot og kålrot for å få litt krønsj.

Kanskje det beste måltiden jeg spiste i Tokyo, ser du over. Fersk hvit fisk, servert som Sashimi, en bolle med klebrig ris, en slags peanøtt-saus, samt vårløk og sesam garnityr. Alt ble dandert i risbollen, før grønn te ble helt over, slik at det ble en fantastisk suppe/saus. Så enkelt, elegant, og så utrolig smakfult!

Etter Tokyo gikk ferden videre til Kyoto, med Shinkansen Bullet Train. Med en fart på opp til 320 km/h var vi fremme på litt over to timer. Kyoto byr på det tradisjonelle japan, med templer, fjell, vakre hager, geisha-District og en helt annen atmosfære. Vi leide el-sykler, og tilbrakte tre dager med sightseeing og spising. Den første kulinariske opplevelsen var på togstasjonen i Kyoto, der vi fikk teste ut et typisk Kyoto- matsett:
små retter servert i individuelle skåler, nesten som tapas. Alt var ferskt og svært elegant. Hovedretten var et stykke fisk eller kjøtt ( ditt valg) som var syltet i Kyotisk miso, Saikyo-zuke.

Et typisk japansk måltid består av ulike små retter servert i individuelle skåler, servert med ris og misosuppe. Dette settet bestod av syltede grønnsaker, ris, sjøgress, sjømat ( både rå og stekt fisk), samt marinert kylling. Det ser kanskje mye ut, men porsjonene er små og delikate, så man har nesten ALLTID plass til dessert!

En annen klassiker er Okonomiyaki, en slags pannekake, som du kan velge å tilberede selv på bordet, eller få servert rett på platen. Jeg valgte stekte nudler denne gangen, men fikk bekreftet at det var godt med pannekake japan-style.

Det å tilberede egen mat er tydeligvis svært populært i Japan. Det leder oss til det kulinariske høydepunktet på turen. Vi havnet på en restaurant hvor ingen snakket engelsk, så etter mye om og men fikk vi kommunisert at det var greit at kelneren bestemte for oss. Det var et sjakktrekk, for da fikk vi de møreste kjøttstykkene som kan tenkes, tynne, akkompagnert av et par smakfulle marinade-sauser, salat og pickles. Kjøttstykkene, som vi tror var tunge, var klare for å hives på grillen, som var fastmontert i bordet vi satt ved. En ekte, privat grillfest. Må prøves, om du får anledningen!

To andre japanske klassikere er Teriyaki marinerte kyllingspyd, og fersk Tempura, som på bildet under. Tempura er fisk eller grønnsaker, gjerne sesongens, dyppet i en slags røre, og så frityrstekt i olje, og servert rykende varme med kryddersalt og dip. En annen ting som er verdt å nevne er den japanske serveringen. Ofte får du en kopp grønn te med det samme du setter deg. Denne er mild og svært god. I tilegg kommer de enten med rykende ferske varme kluter du kan vaske hender og ansikt med, eller engangs-våtservietter. En selvfølgelighet i Japan, som kun kan beskrives som et rent, velfungerende, delikat sted å feriere. Sukk..

Når engelsken svikter og turistmenyene mangler kan det være greit å vite om at det finnes en del spisesteder som baserer seg på automatisering. Her er det alltid bilder av maten, og du velger ved hjelp av et tastetrykk på en maskin. Først finner du det bildet som frister mest, merker deg nummeret som er markert, og taster deretter dette inn på maskinen. Du betaler, og ut kommer en kvittering du gir videre til betjeningen. Ikke lenge etter får du servert et rykende, varmt automatisk måltid. Japan, altså!

This slideshow requires JavaScript.

Etter noen fantastiske dager i Kyoto, var turen kommet til de subtropiske Yaeyama-øyene, Ishigaki og Iriomote. Dette er et subtropisk øyrike i Stillehavet/sørkinahavet, som har et helt annerledes klima enn resten av Japan. Her er det varmt året rundt, og temperaturene i Desember ligger på rundt 20 +. Her er Mangroveskog, korallrev og fantastisk plante og dyreliv. Når det kommer til maten, er den Okinawisk fremfor Japansk, selv om impulsene har blandet seg en del det siste århundret. Okinawa, tidligere et eget kongerike med et særegent folk, språk og kultur, ble en del av Japan først i nyere tid. Den okinawiske maten byr på retter og ingredienser du ikke finner andre steder, som Monzuku sjøgress ( en ny favoritt), samt bitter melon-stir fry. I tilegg bugner det av tropiske frukter som ananas, mango og banan, hvilket du kan kjøpe langs med den smaleste landevei, fra provisoriske salgssboder ( ubemannede selvfølgelig).

Tre Okinawiske spesialiteter; tofu i sursøtsaus, ribbe og ris, samt fersk fisk.


Sashimien var selvfølgelig så fersk at den nesten sprelte…
Iriomote, øyen vi var på mesteparten av tiden, ligger slik til i Stillehavet, at når du ser mot øst, er Hawaii neste. I mellom er det bare endeløse mengder med hav. Stille hav. Eller som jeg ser det… et enormt matfat som må tas vare på.
Iriomote.hawaii

10 ting du kan gjøre for havet

Om å spise lokalt, og om å leve bærekraftig

En av de viktigste forutsetningene for å kunne levere god mat, er tilgang på gode råvarer. Hva kjennetegner så en god råvare? De fleste vil vel være enige om at en god råvare bør være fersk og frisk, ha god smak og lukt, ha tilfredsstillende konsistens eller form og at opprinnelsen bør kunne spores. Terroir er et uttrykk som ofte blir trukket fram av kokker, matglade entusiaster og andre som mener de har noe de skulle ha sagt om temaet, som sier noe om matvarens opprinnelse gjennom nettopp smaksopplevelsen. Bare tenk deg hvordan det oppleves å drikke en vin dyrket i vulkansk jord- når du åpner flasken kjenner du kanskje en dunst av svovel, smaken er tørr og mineralaktig… smaksopplevelsen er helt annerledes enn den fra en fruktig, ung vin fra en frodig, regnfull dal i Nord-Europa. Med andre ord  vil råvarens terroir altså kunne prege smaksopplevelsen mer enn du tror.

IMG_2381

Smaksopplevelse- et komplisert begrep
En smaksopplevelse er mer enn sansen smak. Det innebærer også lukt, syn og fysisk berøring, kognitive assosiasjoner ( minner) og lyd ( Les mer om dette i følgende link:Smak og flavour – et komplisert begrep )Andre eksempler på sterke smaksopplevelser fra lokale sesongbaserte råvarer kan være…

Fersk blåbærsaft på fingertuppene i August, etter å ha gått berserk i blåbærlyngen på fjellet i høstferien.

Duften av salt sjø og sommer når sjøørreten skylles og renses etter fangst.

Å sette tennene i en fersk skive med romtemperert, lett blomsteraktig, rundt og fyldig meierismør fra kyr som har gått på sommerbeite.

Knasende ferske, grønne Asparges, som har vokst opp i sandig terreng ute blant svabergene i Sør-Norge

Smaken av saftige, sprø epler, plukket rett fra grenen hos naboen, med en unik sødme etter den første frostnatta

Duften av våt og kald høstjord, etter rensing av gyllne kantareller, funnet på tur

att00011

Positive ringeffekter av å velge lokalt
Det er ikke utelukkende  for opplevelsens skyld at vi gjør lurt i å velge oss råvarer i sesong, som er naturlig tilgjengelig hos oss. I tillegg til å gjøre smaksløkene våre en tjeneste, er det å velge den lokale salatsorten med på å vise solidaritet med lokale bønder, og lokale mathåndverkere, og bidrar til  å vise at en setter pris på deres harde arbeid. Det er positivt for det lokale næringslivet, og for utnyttelsen av lokale ressurser. Mat vandrer over landegrensene, og det har de gjort så lenge vi har drevet med handel, og det kommer den til å fortsette å gjøre i framtiden. Likevel gjør vi lurt i å fremheve våre egne matskatter, og så heller unne oss luksusen av importerte tropiske frukter og andre matskatter fra andre himmelstrøk, en gang i blant. Velger du i tillegg økologisk, eller fair-trade, de gangene du kjøper produkter som banan, mango, roser og quinoa, er det større sannsynlighet for at produktet er avlet frem under verdige forhold for bonden ( økonomisk og helsemessig), og at verdikjeden er nøye kontrollert.
IMG_2496
Mer lesning om sesongbasert, bærekraftig, lokal mat:
Sylt sesongens råvarer! ( Høysommer/sensommer)
Vulkan, lokal matglede og pollinering
Dyrk selv i vinduskarmen – #urbangreening
La det KJE!
Ja, jeg velger ( stort sett) økologisk…
Øko.festivalen i Sande
Sylt sesongens råvarer! ( Høysommer/sensommer)

Dyrk selv i vinduskarmen – #urbangreening

Bonde i byen
Jeg bor i en liten blokkleilighet i Oslo, uten terrasse eller balkong. Likevel ville også jeg være med på å la det spire og gro, og på den måten la våren få feste. Er det egentlig mulig å få noe til å gro i en liten byleilighet, uten så mye som en verandakasse? Vel, for å få en spire til å gro på den gammeldagse måten (hydroponisk dyrking åpner for tiden uante muligheter for den som vil gå vitenskapelig til verks) trenger du følgende:
– Frø
– Jord
– Noe å så i ( f.eks eggekartonger)
– Vann
– Lys
– Viljen og muligheten til å gi litt pleie ( les: vann) et par ganger i uka

Jeg tok banen til et plantesenter i nærheten og kjøpte en liten sekk økologisk plantejord som egner seg til dyrkning av matvekster, kjøpte et par frø, samt noe å plante i. Så var jeg i gang…

IMG_3257

Det er en fordel at du vet når du skal så hva, samt hvor mye plass de trenger. Denne informasjonen står ofte på såpakken, men her er en liten oversikt fra Bybonde.no:
IMG_3260Det skrives mye om forkultivering eller prikling, på diverse gartnersider. Dette betyr å plante et og et frø for seg, f.eks i eggekartonger, slik at frøene får utvikle seg til å bli stiklinger, uten at det blir for tett om plassen. I denne perioden skal de ha mye lys, og ikke for mye varme. Tilslutt, når det begynner å bli trangt om plassen, bør stiklingene plantes om. Velg de sunneste stiklingene, som ikke er blitt bleke i rota, og som fremstår som kraftige. Pass på at jorda er våt, før omplantingen finner sted. Lag en liten grop til planten i ny, frisk jord, og plant forsiktig om, uten å skade røttene.

IMG_3261Følger du disse enkle forhåndsreglene er det stor sannsynlighet for at også du kan fremskaffe Ruccola, Redikker, Salat og tomat i din egen vinduskarm. Hvis ikke, kan du alltids plante om økologiske urter fra hagesenteret i en romslig potte med god jord, så blir det grønt og velduftende likevel!

Etterlysning: Hvor er de greske restaurantene?

Til sommeren åpnes nok en italiensk restaurant på Aker Brygge. Fra før av ligger både Eataly, Spuntino og Olivia på samme strekning. Ikke et vondt ord om Jamie Oliver og hans jordnære holdning til enkle, rustikke og smakfulle retter; jeg gleder meg til å besøke  Jamie’s Italian!

..men jeg har et stort savn: den greske restauranten.

I Mai 2015 mistet Oslo sin siste greske restaurant, mens diverse Taco-konsepter, Pizza og Burger-steder stadig popper opp i nye varianter.

Hvis bakgrunnen for dette er at nordmenn vil ha autentisk mat, den ekte greske opplevelsen, er det jo greit. Men vi drar jo verken til Tokyo for å spise Sushi, eller til England for å spise Fish & Chips? Kanskje vi har lavere terskel for å etterspørre Street Food, eller kanskje det er en trend-greie, men hadde tilbudet vært der, hadde også jeg.
IMG_1977

I mellomtiden kan vi Hellas-frelste ta oss en Gyros på Birken på løkka, dra på Elea i Asker for  handle greske nødvendigheter, og i mellomtiden spare opp penger til neste øyhopper-tur.
IMG_1847

For inspirasjon til å lage gresk mat selv, ta en titt på en av de mange blogg-innleggene mine om gresk mat og kultur.

Matferie, mythos og meze
Gresk mat -blogger
Spanakopita og potluck party
Gode, greske viner ( ja, de finnes), ekte gresk salat og bønnestuing
Gresk matferie- Καλή όρεξη!
Myten om Lam Kleftiko
“Gigantes Plaki” – varmende, gresk høstgryte

Oppdatering 27.02.17
Siden sist jeg oppdaterte dette innlegget har jeg følgende endringer å melde.
Det er nå fra tid til annen, mulig å få tak i hjemmelaget, gresk mat på Tekno kafe på Teknisk Museum! I tillegg har Gresk & Grill Foodtruck startet sitt eventyr i Prinsdal, i nærheten av Kolbotn. jeg ønsker dem masse lykke til, og gleder meg til å smake på Souvlakien deres!

 

 

 

La det KJE!

I Mai 2015 var jeg på grillkurs med Bent Stiansen, i samarbeid med Weber og Ski Bygg. Jeg husker godt at det her ble servert kjøtt av kje ( kidd), som hadde blitt røyka. Det utrolig fine, møre kjøttet smeltet på tunga. Siden har kjeet dukket opp på en og annen matfestival, for spesielt interesserte, på Bondens Marked på Kolbotn og kanskje i en spesial forretning. Rart er det, for sjeldent har jeg smakt mørere kjøtt!

Kjeet, som er i sesong fra tidlig om våren, kan du allerede få tak i nå, blant annet på Jacobs på Holtet eller Majorstuen. Ren mat har en oversikt over andre leverandøren ( denne er kanskje noe utdatert) : Kje-leverandører landet over.

Tilbered kjeet som du ville behandlet lam eller kylling. Det finnes mange gode oppskrifter ute på nettet. Det er magert og proteinrikt, og passer godt i frikassè eller som helstekt lår/bog.

Det er kanskje litt tidlig å begynne å tenke på påskematen, men her er en knallfin oppskrift fra Lise Finkenhagen. Kje med sitron, hvitløk og rosmarin.

Finn inspirasjon til anvendelse av killingkjøttet her:
By: Lam 2016 på Youngstorvet
Myten om Lam Kleftiko
Nå er det grillsesong! – Røyking og grilldemo med Bent Stiansen
Lammekoteletter i Bulgursalat – al fresco
Forhistorisk mat